Sykdommer

Sykdommer du kan bli utsatt for på reisen

 

De vanligste sykdommene som rammer utenlandsreisende er turistdiaré, hepatitt A (gulsott), denguefeber og malaria. Enkle tiltak som vaksinasjon kan gi god beskyttelse mot sykdom. Andre sykdommer kan forebygges med generelle forholdsregler. Dette gjelder mat- og vannbårne sykdommer, innsektsbårne sykdommer og seksuelt overførbare sykdommer.

 

Her kan du lese om følgende:

 

• Innsektsbårne sykdommer
• Malaria
• Denguefeber
• Mat og vannbårne sykdommer
• Høydesyke
• Seksuelt overførbare sykdommer
• Reiseapotek

 

Insektbårne sykdommer

Infeksjonssykdommer overført via stikk fra ulike typer mygg kan medføre noen av de farligste og derfor viktigste tropesykdommene; gulfeber, japansk encefalitt, denguefeber og malaria. Blant de mange sykdommene som kan overføres via mygg er malaria den hyppigste og mest alvorlige.

 

Malaria

 

Malaria er en febersykdom forårsaket av Plasmodium-parasitten. Det er 4 hovedarter av Plasmodium falciparum; P. vivax, P. ovale og P. malariae. Den farligste arten av malaria er P. Falciparum. Det er hunnmyggen Anopheles som overfører malariaparasitten. Stikket fra malariamyggen er smertefritt og klør lite. Malariamygg trives best i fuktige omgivelser og ved elver. Den liker seg dårlig i storbyer og i fjellområder 1500 m.o.h. Malariamygg er mest aktiv mellom solnedgang og soloppgang, men den kan også stikke i mørke rom på dagtid. Det finnes ingen vaksine mot malaria.

 

Malaria finnes i store deler av Sørøst-Asia, Latin-Amerika og hele Afrika sør for Sahara med unntak av noen områder lengst sør. Det er også rapportert om malaria i noen områder nær Middelhavet og i Mellom-Amerika. WHO anslår at malaria forårsaker 2,5 millioner dødsfall hvert år, hovedsakelig på det Afrikanske kontinentet. I Norge rapporteres det om 70-100 tilfeller av importert malaria årlig. Ved opphold i områder med malaria er primærbeskyttelsen bruk av myggmidler som inneholder DEET (dietyltoluamid), impregnerte myggnett og dekkende klær.I tillegg må man ta forebyggende malariamedisiner.

 

Dessverre har det utviklet seg en økende grad av resistens overfor enkelte malariamidler, og ingen av medikamentene som gis mot malaria gir 100 % beskyttelse. Barn og gravide er særlig utsatt dersom de får malaria, og bør derfor være ekstra påpasselig med bruk at malariamedisiner og myggmidler. Noen malariamedisiner kan gi bivirkninger, det er viktig at den reisende og helsepersonell gjør en grundig vurdering ved valg av malariamedisin. Personer som oppholde seg utenfor rekkevidde av sykehus, eks. i jungelen, kan ta med seg malariamedisin for selvbehandling dersom malariasymptomer melder seg.

 

Malariatablettene må tas som foreskrevet, også etter hjemkomst. De som kommer hjem med malaria har ofte glemt eller sluttet å ta tablettene.

 

Inkubasjonstiden for P. falciparum malaria er ca. 10 dager. Symptomer er først og fremst feber og hodepine, men også frostanfall og uspesifikke symptomer som muskelsmerte og kvalme. Feber under reise i tropisk eller subtropiske land og etter hjemkomst bør tolkes som malaria inntil dette er avkreftet av lege.

 

Denguefeber

 

Denguefeber er en virusinfeksjon som blir overført av samme myggart som overfører gulfeber, Aedes egypti. Denguefeber skiller seg fra malariamygg ved at den stikker også på dagtid. Stikket er smertefritt, men klør. Dengue-mygg har tilpasset seg livet i storbyene. Risikoen for å få denguefeber er større i storbyer og tett befolkede områder enn på landsbygden og i områder høyere enn 1500- 2000 m.o.h.

 

Denguefeber er mest utbredt i Sørøst-Asia, men er et økende problem i Sør-Amerika og deler av Afrika. WHO beregner ca. 50 millioner nye tilfeller med denguefeber årlig på verdensbasis, og forårsaker ca. 13 000 dødsfall pr. år. Mennesker og aper er reservoar for dengueviruset. Forekomsten blant reisende er økende. Det antas at ca. 20-50 tilfeller importeres til Norge hvert år. Det store flertallet er førstegangsinfeksjoner. Annengangsinfeksjoner diagnostiseres kun sjeldent, og da hovedsakelig hos innvandrere som har besøkt hjemlandet sitt. De fleste vesteuropeiske turister smittes i Sørøst-Asia, særlig i Thailand, Malaysia, Indonesia og Filippinene.

 

Inkubasjonstiden for Aedes egypti er 2-8 dager etter en er blitt stukket, og etterfølges av influensaliknende symptomer, ofte med utslett. Symptomene varer i ca.1 uke. På grunn av smerter i muskler og ledd blir denne sykdommen også kalt "Break Bone Fever". Denguevirus forekommer i 4 ulike typer, hvilket betyr at man kan få dengue mer enn en gang. Personer som smittes for andre gang, kan bli livstruende syke. Har en tidligere vært utsatt for denguefeber og så får en annen type virus ved et senere tidspunkt, risikerer man blødningskomplikasjoner (Dengue hemoragisk feber/DHF). Behandlingen er symptomatisk.Det er viktig å ta det med ro og å få i seg rikelig med drikke.Unngåacetylsalisylsyreholdigemedikamenter (Dispril, Globoidetc.)pågrunn av den blodfortynnende effekten av disse. Paracetamol (Paracet, Pamol etc) kan brukes for å dempe feberen. Dersom en er usikker på smitte, bør en oppsøke lege. Noen ganger kan det være nødvendig med sykehusinnleggelse. Prognosen er god hos tidligere friske personer.I tropiske områder stilles diagnosen vanligvis på grunnlag av sykehistorie og funn fra kroppsundersøkelse. Diagnosen kan også stadfestes ved påvisning av spesifikke antistoffer.

 

Det finnes per i dag ingen vaksine eller forebyggende medisiner mot denguefeber. Beste forebyggende tiltak for å unngå myggstikk er bruk av myggmidler som inneholder DEET (dietyltoluamid), impregnerte myggnett og heldekkende klær. I motsetning til malaria er det viktig å beskytte seg mot myggstikk også på dagtid.

 

Mat- og vannbårne sykdommer

 

Mange reisende til tropiske områder; Asia, Afrika, Sør-Amerika og enkelte land i Øst-Europa får deler av ferien ødelagt pga diarè. Reisediarè inntreffer plutselig og varer sjelden i mer enn 1-4 dager. Feber, magesmerter og oppkast kan forekomme. Reisediarè er som oftest ukomplisert, men den kan ødelegge deler av ferien, og forverre en evt. grunnlidelse.

 

Koleravaksinen Dukoral minsker risikoen med bare 20-40%. For å unngå diarè må det praktiseres god hånd- vann- og mathygiene. Vask hendene etter toalettbesøk, og før matlaging og måltider. Det kan anbefales å bruke hånddesinfeksjonsmiddel. Drikk kun vann fra flaske, el kokt vann. Vann trenger bare et oppkok før det er sterilt. Alle bakterier, virus og parasitter dør ved ca. 80`C. Maten må være gjennomkokt/stekt og serveres varm. Koldtbord som kanskje holder 35`C i flere timer bør unngåes. All frukt og grønnsaker må skrelles eller vaskes (med flaskevann) før man spiser det. Unngå rå egg og melkeprodukter (majones, iskrem med mer). "Kok det, stek det, skrell det eller glem det" er et klassisk råd som er lurt å følge.

 

De som får diarè skal prøve å spise normalt, og drikke mest mulig. Ved diarè taper kroppen vann, dette må erstattes med væske som innholder salt og sukker. Det viser seg at antall uttømninger og mengde løs avføring reduseres om man greier å spise. Et tips er å drikke vannet etter koking av ris, dette inneholder viktige næringsstoffer. Reiser man med barn bør man ha med seg GEM-COLLETT som er en blanding av sukker og salt, 30 g pulver skal løses opp i 1 liter vann.

 

Hvis diarèen varer i flere dager, eller man har feber, magesmerter, blod i avføringen eller føler seg svært dårlig bør en oppsøke lege. Skal man reise med buss eller liknende kan det være nyttig med et stoppende medikament (Imodium). Kulltabletter kan ødelegge effekten av andre legemidler, blant annet P-piller og malariatabletter.

Høydesyke

 

De siste årene er fotturer i Himalaya, Andes og Kilimanjaro blitt stadig mer populære. Disse turene er vanligvis trygge, men ved turer over 3000 m o.h. må den reisende ta hensyn til mulig høydesyke. Høydesyke er symptomer som oppstår på grunn av manglende tilpasning til det lave oksygentrykket i store høyder. Dette kan forekomme ved opphold i høyder over 2000 m. og faren øker med økende høyde. Ved opphold mellom 2000 - 2500 m.o.h vil ca 20% få lettere symptomer. Ved høyder over 3000 m. vil over 40% få plager. God fysisk form beskytter ikke mot høydesyke.

 

Det viktigste tiltak mot høydesyke er akklimatisering, d.v.s. at kroppen får tid til å tilpasse seg de forskjellige høyder på veien opp. Lytt til kroppens signaler. Akklimatisering bør begynne på omtrent 2200 m.o.h. Rikelig drikke er avgjørende, minimum 3-4 liter pr. døgn. Alkohol og sovemedisiner må unngås, samt nedkjøling. Forebyggende medisin anbefales dersom man planlegger å ankomme flyplasser på over 2000 m.o.h. og skal sove der. Har man tidligere reagert med høydesyke, bør man ta forebyggende medisin. Behandlingen består i en enkeltdose med Diamox 750 mg, start én dag før oppstigningen og fortsett i 2-3 dager etter oppnådd høyde. Medikamentell behandling og forebygging av høydesyke bør under ingen omstendigheter føre til hurtigere oppstigning eller manglende nedstigning.

 

Symptomene på høydesyke utvikler seg 4-12 timer etter ankomst til en ny høyde, og avtar etter 2-3 dager som tegn på akklimatisering. De karakteristiske symptomene er hodepine, kvalme, tap av matlyst, etter hvert søvnløshet, svimmelhet og utmattelse. Symptomene er vage i starten, men kan utvikles til kraftig hodepine, kvalme med oppkast, forvirring, balanseforstyrrelser, synsforstyrrelser, ukontrollerte bevegelser og pustevansker. Dette kan være tegn på betydlig hevelse i hjernen, eller væskeansamling i lungene. Væskeansamling i lungene slår vanligvis til andre natt i en ny høyde og opptrer sjelden etter 4 dager. Typiske tidlige tegn er nedsatt fysisk yteevne og tørrhoste. Først sent i forløpet utvikles alvorlige pusteproblem med skummende rødt spytt. Lette symptomer på høydesyke kureres med stans i oppstigningen. Videre oppstigning bør skje langsomt og forsiktig, evt. kan det være nyttig å ta forebyggende medisin. Ved begynnende hevelse i hjernen eller væskeansamling i lunger (hoste, tung pust) bør nedstigning prioriteres. Mistanke om eller påvisning av alarmsymptomer, tilsier rask behandling. Uten behandling kan tilstanden være dødelig.

 

Seksuelt overførbare sykdommer

 

Hepatitt B- og HIV-virus smitter ikke ved vanlig sosial kontakt eller via insektbitt. HIV og hepatitt B smitter kun via seksuell kontakt, blod og blodprodukter eller via forurenset utstyr. En av de største risikoene i forbindelse med utenlandsreiser er seksuell overførsel av HIV. Kondom beskytter ca. 70%. Dette inkluderer heteroseksuelt, analt, vaginalt og oralt samleie. Det er et tyvetall nordmenn som får HIV ved utenlandsreiser hvert år. Symptomene på HIV-infeksjon oppstår etter 2-3 uker, og arter seg som feber, lymfeknuter og hudutslett. En blodprøve etter ytterligere noen uker vil kunne vise om man er HIV-positiv.

 

For reisende generellt er hepatitt B-infeksjon 100 ganger mer smittsomt enn HIV. Ca 10% av reisende smittes med hepatitt B. Hepatittb-virus forårsaker akutt leverbetennelse som kan føre til kronisk bærertilstand. Inkubasjonstiden er 6 uker – 6 måneder. Akutt sykdom gir influensaliknende symptomer, magesmerter, kvalme og oppkast og etter hvert gulsott.

 

Reiseapotek

 

Innholdet i et reiseapotek varierer og avhenger av den reisendes helsestilstand, hvilket land som skal besøkes, oppholdstid, årstid og om man skal oppholde seg i storby, på landsbygden eller i jungelen. For jordomseilinger og andre spesielle reiser kan det være nødvendig å ha med seg et reiseapotek og utstyr til medisinsk behandling. Dessverre er det ikke alltid like lett å få tak i medisiner lokalt, og mye av medisinen i tropiske land er sukkerpiller. En undersøkelse viser at 60% av malariamedisinen som er til selges Sørøst-Asia som falsk.

 

Livsviktige medisiner bør oppbevares i håndbaggasjen. Legemidler skal medbringes i orginalpakningen. Medbragte medisinene kan redde deg ut av akutte situasjoner, men erstatter ikke legekontakt dersom tilstanden oppfattes som alvorlig.

 

Rådene rundt bruk av medisinene er generelle og ment for den friske reisende, dersom du har spesielle sykdommer ta kontakt med egen lege før avreise.

 

• Paracetamol 500 mg (Paracet, Pamol, Pinex) 20 tbl. i pakningen Bra mot all type smerte og feber. Overdosering (ca 10 gram) kan være svært alvorlig.
• Naproxen 250 mg (Napren, Ledox) 20 tbl. i pakningen Bra mot menssmerter. Kan også brukes ved skader i muskel/skjelett. Naproxen har da en betennelsesdempende effekt. * Nesespray (Otrivin, Rhinox) Forbehandling med nesespray før flyturen eller dykking kan være lurt for å unngå plager fra bihuler og mellomøre. Virker slimhinneavsvellende.
• Loperamid 2mg (Imodium) Virker stoppende ved diare, men kan forlenge og forverre sykdomsforløpet ved alvorlig diare. Brukes kun i få dager, og av voksne. Skal aldri brukes ved blodig diare.
• Klorhexidin 1% / Pyrisept eller lignende sårvask På tur kan man få mye småsår. I tropiske strøk med andre og ofte sintere bakterier enn hjemme er det viktig å være nøye med sårvasken.
• Solkrem Høy faktor i tropiske strøk. Helst over faktor 15.
• Myggspray I tropiske strøk anbefales bruk av myggmiddel som inneholder 20% DEET(dietyltoluamid). WHO anbefaler Autan. Myggmidler er også svært effektivt mot andre insekter som fluer, flått m.m. Barn under 2 år skal ikke bruke DEET.
• Antihistaminer(Zyrtec, Clarityn, Aerius) Dersom du har hatt allergiske reaksjoner tidligere, brukes for eksempel ved kløende reaksjoner på myggestikk.
• Soppmiddel (Kotrimazol salve, Canesten, Lamisil) I varme strøk er det lettere og få hudsopp, vanligst i lysken, smør på morgen og kveld i opp til to måneder.
• Angrepillen (Novotrel) Denne er reseptfri kun i Norge og Frankrike. Dersom første tablett innen 72 timer er sjansen mindre for å bli gravid, men denne løsningen er langtifra like sikker som vanlig prevensjon så du kan fortsatt bli gravid på tross av dette.
• Kondomer Norske kondomer er av sikker kvalitet og mer tilpasset nordmenns størrelse.
• Tamponger/bind Dette er ikke alltid like lett å få tak i.
• Myggnett Må være impregnert med permetrin slik at ikke myggen stikker gjennom hullene i nettet.
• Rehydreringsvæske ORS (Gem) Løsningen er sammensatt av de viktigste mineraler som trengs dersom man taper mye væske. Barn blir svært lett dehydrert ved diare, men også voksne kan ha nytte av denne løsningen dersom langvarig væsketap.
• Jod (Jodtinktur 10 ml 2 %). Pipetteflaske. Billig og relativt effektivt vannrensningsmiddel.
• Førstehjelpsskrin Det finnes ferdige førstehjelpspakker til salgs, men sjekkinnholdet og vurder om dette er nok. Mange klinikker driver med gjenbruk av sprøyter, ta derfor med en del sprøyter, sprøytespisser og venefloner til eget bruk.

 

Videre kan man trenge:

• Sterile kompresser
• Plaster
• Bandasjer
• Compeed
• Sportstape
• Termometer
• Saks
• Pinsett